Fornyelsen av Drammens elvepromenade er en kjent suksesshistorie innen vitalisering av bymiljø. Startskuddet for eventyret var imidlertid en storstilt opprydding på VA-siden. Dette ble påbegynt for flere tiår tilbake, blant annet med avskjærende spillvannsledninger langs Drammenselva.
– Både elva og fjorden er viktige rekreasjonsområder. Drammen har brukt store ressurser på å bedre det ytre miljø, og det er lagt ned store ressurser innen VA, sier leder for renseanlegget på Solumstrand, Alexander Vedeler.
Selv om man også har et renseanlegg på Muusøya er det på Solumstrand den største jobben gjøres, her renses avløp tilsvarende 65,000 pe, medregnet avløpet fra en del næringsmiddelbedrifter.
Egil Stenklev viser instrumentet som akustisk leser avstanden til overflaten i kanalen. Ut fra geometrien i kanalen og en algoritme for dette regnes mengden spillvann ut av systemet. Selve sonden kan sees på gulvet over kanalen.
Godt drevet
Anlegget på Solumstrand ligger malerisk plassert bak en skog av master ved seilbåtshavna i Solumstrand, på sydbredden av Drammensfjorden. Anlegget sto første gang ferdig i 1991. I 2010 ble anlegget totalt oppgradert og bygget om for ca. 250 mill. Ett stort nettverk av spillvannsnett og ca 60 pumpestasjoner flytter avløpsvannet etappevis fra byen og over til Solumstrand
Anlegget leverer svært gode renseresultater, godt over det som myndighetene stiller krav om. Siden Drammensfjorden er en terskelfjord er det høyeste rensekrav som gjelder.
– Vi som jobber her er stolte av anlegget og arbeidet som legges ned, vi ligger f.eks. på 96 % rensegrad på fosfor, mens kravet er på 90 %. Det krever god kontroll med produksjonen og ikke minst at renseprosessen til enhver tid er finstemt, sier Vedeler.
Selve renseprosessen består av siling, sand/fettfang, rensing i bioreaktorer, felling i Actiflo’ prosess og slambehandling. Anlegget produserer et slam med ca 30 % tørrstoff, som går til foredling og energiproduksjon.
Målingen av slamtykkelsen i de fire fortykkerne foregår ved hjelp av to måleapparater kalt Pulsar Sludge Finder 2 fra Sigum Fagerberg. De fungerer på samme måte som ekkolodd, og hvert instrument styrer to selvrensende givere som måler slamnivået i hver sin tank. Se bilde av skjerm under, med visning av slamnivå på tank.
Ute og inne
Å ha kontroll med strømmen av spillvann er viktig for driften. Pumpestasjonene og avløpsnettets bufferevne gir muligheter å styre mengdene. Tidligere har man hatt styring av pumpestasjoner og renseanlegget i ulike systemer, nå er man imidlertid i ferd med å samle det i ett styresystem.
– Dette vil gi oss enda bedre operativ kontroll og større muligheter, forteller Vedeler.
Kontroll med de store pumpestasjonene ute er viktig. Ved de største stasjonene har man installert målere (Pulsar) som overvåker driften av pumpene.
Ved innløpskanalen for spillvannet til anlegget har man også en volumetrisk målestasjon som forteller hvor mye spillvann som til enhver tid ankommer. Dette er en ultralydmåler kalt Blackbox som akustisk leser avstanden til overflaten i kanalen. Ut fra geometrien i kanalen og en algoritme for dette regnes mengden spillvann ut automatisk. Både Pulsar og Blackbox er levert av Sigum Fagerberg.
– Disse målesystemene er veldig enkle og renslige, det er ingen deler i kontakt med spillvannet, det blir lite rengjøring og vedlikehold, sier Egil Stenklev, elektroansvarlig ved anlegget.
– Vi som jobber her er stolte av anlegget og arbeidet som legges ned, vi ligger f.eks. på 96 % rensegrad på fosfor, mens kravet er på 90 %. Det krever god kontroll med produksjonen og ikke minst at renseprosessen til enhver tid er finstemt, sier leder for renseanlegget på Solumstrand, Alexander Vedeler.
Slamfabrikken
Etter siling går vannet til et kombinert sand- og fettfang før det går videre til bioreaktorer. Disse er bassenger som er 60 % fylt med biolegemer og hvor både oksygentilsetting og sirkulasjon skjer med blåsemaskiner. Her er det bakterier bosatt i biolegemer av plast som setter de organiske komponentene til livs.
Bakteriene setter til livs de organiske delene i spillvannet og omdanner dette til egen vekst , som i neste trinn tas ut i en koagulering. Dette skjer ved hjelp av jernklorid, mikrosand og polymerer. I koaguleringen er det et balansert samspill mellom vannkjemi, dosering av fellingskjemikalier og koaguleringsteknikk. 
- Det er her renseeffekten vi oppnår i hovedsak avgjøres, forklarer Vedeler.
Å kjenne avløpsvannets karakter og ha erfaring med prosessen er derfor viktig for å få gode resultater. Prosessen kalles Dynasand, siden det er mikrosand som brukes til å gi de utfelte fnokkene den tyngden som skal til for sedimentering. Sandet fanges inn igjen senere i prosessen og gjenbrukes.
Etter fellingen går slammet til fortykkere, der de sedimenterte fnokkene får falle til bunns, mens det rensede vannet går ut i Drammensfjorden.
Bakterier bosatt på biolegemer av plast setter de organiske komponentene til livs.
Finner slamdypet
Målingen av slamtykkelsen i de fire fortykkerne foregår ved hjelp av to måleapparater kalt Pulsar Sludge Finder 2 fra Sigum Fagerberg. De fungerer på samme måte som ekkolodd, og hvert instrument styrer to selvrensende givere som måler slamnivået i hver sin tank. Når slamlaget er av en viss tykkelse settes skrapene i bunnen i sving med å ta ut det mest konsentrerte slammet. Dette bunnfallet har et tørrstoffinnhold på 2-3 prosent før det går til fortykkermaskiner og sentrifuger, som fjerner vann opp til ca 30 % tørrstoff.
Derettet transporteres slammet til containere, som tar det til videre behandling eksternt. For å overvåke oppfylling av containerne har hver kontainer har to Pulsar IMP ultralydmålere på slamhøyden. Det finnes også en mekanisme som fordeler slammet. Når containeren er full gir målerne signal.
Høy kvalitet på fnokkene. I koaguleringen er det et balansert samspill mellom vannkjemi, dosering av fellingskjemikalier og koaguleringsteknikk.
Nye målere kommer
– Ved at vi har målere i lufta over containeren blir det ikke nødvendig med fysisk kontakt med slammet. Det er en renslig og enkel løsning vi har sansen for, sier Stenklev.
Ved Solumstrand har man planer om å ta i bruk en ny type elektromagnetiske målere for væskestrøm som monteres utenpå røret med enkle klemmer og måler gjennom rørveggen.
– Vi har ikke fått testet de nye målerne fra Sigum Fagerberg ennå, det er en del av det pågående utviklingsarbeidet vi gjør. Hvis de fungerer slik vi forventer vil det gi oss en betydelig enklere måte å måle væskestrøm på, sier Egil Stenklev.


Data : Renset mengde vann 2015 10 mill m3
Rensegrad fosfor > 96 % som årssnitt
Antall medarbeidere 13
Sluttproduktet er et utslippsvann av høy kvalitet, som bidrar til en stadig renere Drammensfjord.
