Tømming av sandfang er undervurdert og neglisjert

Avrenning fra tette flater fremstår som en hovedkilde for tilførser av tungmetaller og enkelte organiske miljøgifter til vannmiljø. På oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fagrådet for Indre Oslofjord utarbeidet NIVA i 2013 en sammenstiling av data for tilførsler av miljøgifter til Indre Oslofjord. De beregnede tilførslene fra kommunale kilder herunder avrenning fra tette flater ble utarbeidet av professor Oddvar Lindholm, NMBU.

Beregningene er fremkommet ved bruk av sjablongverdier fra databasen Storm Tac som bygger på data fra et stort antall undersøkelser i flere land. Med unntak av PAH er det registrert få norske data for innholdet av organiske miljøgifter i veivann. Tilførslene fra de tette flater tilknyttet overvannsledninger utgjør  %-vis den største andelen for  tungmetallene kvikksølv, krom, kadmium og bly sammenlignet med utslipp fra kommunale renseanlegg. 

Beregningene av tilførsler fra tette flater har som hovedkonklusjon at trafikkarealene for de fleste stoffer er den mest betydningsfulle kilden for tilførsler til fjorden. Typiske kilder for tungmetaller og PAH vil være: Slitasje fra av veidekke,slitasje fra bildekk,utslipp av eksos, oljesøl,bidrag fra bremsebelegg,motordeler m.v.. Viktige faktorer for hvilke områder av trafikksystemene som bidrar mest vil være døgntrafikkmengde ( ÅDT), hastighet, start/stopp av kjøretøyser etc.. 

Tømming av sandfang er undervurdert og neglisjert.

Hovedprinsipp: Vann kommer inn til sandfanget gjennom rist på toppen, eller i et sluk fra siden. Prinsippet er at suspendert materiale (grus,sand og fine partikler) samt forurensninger bundet til disse skal sedimentere, mens vannet føres videre. Dette ledes enten rett til resipienten (overvannsledning) , eller inn på det kommunale avløpsnettet til rensing og utslipp hvis sandfanget er koblet til fellesystem.
Hensikten med sandfangskummer er følgende:

• Hindre sand gir skadelig slitasje i ledningsnett og pumper
• Hindre avleieringer som reduserer avløpsnettets kapasitet
• Redusere utslippet av forurensninger

Nesten 50% av  tungmetaller kan holdes tilbake.

Undersøkelser viser at tilbakeholdelse i standard sandfang av tungmetaller og sannsynligvis flere andre miljøgifter, ligger opp mot 50% , forutsatt at sandfangene tømmes før de blir oppfylt. Undersøkelser viser at sandfangene anbefales tømt når de er ca. 60% oppfylt, og i alle fall før de blir 80% oppfylt. Dette tilsvarer ca. 20 cm under utløpsstussen i sandfanget.
Med regelmessig tømming kan nesten 50% av forurensningene holdes tilbake da miljøgiftene er i stor grad knyttet til det partikulære materialet.  

Sandfangskummer som ikke tømmes tilstrekkelig hyppig og er koblet til overvannsnettet:

• Utslipp av suspendert stoff kan dobles, mens utslipp av bly og andre tungmetaller som kadmium,kvikksøkv,sink  og for miljøgifter PAH og PCB, kan flerdobles i forhold til den situasjon hvor gatesandfangene tømmes når de når ca. 50-60 % oppfylling.
• For fosfor og organisk stoff har sandfangene forholdsvis lite å si på forurensningsmengder tilført resipientene.
• Det er gunstigere ikke å ha sandfang enn sandfang som ikke tømmes.

Resultater fra Fylkesmannens sandfangundersøkelse i 2014.

Tallene i tabellen er basert på innhentede opplysninger fra Akershus kommuner og Oslo. Fylkesmannen mottok svar fra 16 av 23 kommuner. Vi har valgt i denne omgang å anonymisere kommunene.

Tabell: Svar på Fylkesmannens sandfangundersøkelse høsten 2014 

*Ledningskartverket er ufullstendig om sluk er tilknyttet overvannsledning eller fellesledning. 
** Bærum kommune.

Sandfangene bør tømmes årlig

• Fylkesmannen som overvannsmyndighet for forurenset overvann anbefaler at det skjer en årlig tømming da tilbakeholdelsesevnen på partikler blir straks dårligere når sandfanget fylles.
• Det bør kartlegges sandfang som er spesielt viktige å tømme ofte med hensyn på trafikkmengde, veisystem og resipientens sårbarhet.
• Det kan bli aktuelt å pålegge kommunene tømming av sandfang i utsatte områder.

Tømt materiale må deponeres på godkjent deponi. Tømming av sandfang bør i tillegg kombineres med gatefeiing som har vist seg å være et kostnadseffektivt tiltak. Kommunens avløpsvirksomhet kan sette krav om å tømme sandfang, som eier og drift av ledningsanlegg og renseanlegg, med hjemmel i forurensningsforskriftens § 15A-4. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vurderer å gjenta undersøkelsen om 2-3 år.

Referanser:
-NIVA rapport 2013: Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler til indre Oslofjord og forekomster av miljøgifter i sedimenter.
-Mosevoll,Gunnar og Lindholm, Oddvar. Rapport 1986 ” Sandfang i avløpsledninger fra gater og veier ”
-Lindholm, Oddvar: Norsk Vannforening 19 januar 2015: Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang ”.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Norsk Vann Bulletin