Forslaget bygger på den såkalt Overvannsutredningen(NOU 2015: 16) fra noen år tilbake, samt Stortingsmelding om klimatilpasning(Meld. St. 33). Overvannsutvalget anslo skadene fra overvann til 1,6 – 3,6 milliarder kr pr år. Uten forebyggende tiltak, anslo man skader på 45-100 milliarder de neste 40 år på grunn av klimaendring og fortetting. Det er behov for bedre overvannshåndtering slik at skadene på byggverk, helse og miljø reduseres og at overvann i stedet kan utnyttes som ressurs.
Gebyret vil gi kommunene mulighet til å bygge mer funksjonelle og effektive overvannsløsninger. I tillegg er det ønskelig å synliggjøre kommunenes kostnader for overvann og fordele kostnadene i henhold til avrenning av nedbør og smeltevann.
Miljødirektoratet foreslår i motsetning til Overvannsutvalget at både veier og parker skal belastes gebyr, men at kommunen kan redusere gebyret hvis eiendommen benyttes til «fellesanlegg». Gebyret skal ha en fast og en variabel del, hvor den variable delen skal beregnes på grunnlag av avrenningsmengden fra den enkelte eiendom. Dette innebærer at gebyret blir høyere for eiendommer der avrenningen er høy og det er reelt skadepotensiale.
Hovedregelen er at gebyr bare kan kreves for bebygd eiendom. Bortleding av overvann direkte til kommunalt eide grøfter, bekker og lignende uten at vannet transporteres gjennom en kommunal ledning skal ikke utløse gebyr.
Det fremgår av forarbeidene til lov om kommunale vass- og avløpsanlegg at man skal legge til grunn det samme avløpsbegrepet som i forurensningsloven § 21 (Prop. 136 L (2010-2011) s.13.) Der er avløpsvann definert som sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Gebyrplikten etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg gjelder derfor også for eiendom som er tilknyttet kommunal overvannsledning og for eiendom som har påslipp av overvann til kommunal fellesledning.
Tiltak for å avlaste ledningsnettet eller renseanleggene vil også kunne finansieres av gebyrene. Eksempler på dette kan være separering av rør slik at overvann skilles fra sanitært avløpsvann. Dersom det mest hensiktsmessige tiltaket i forbindelse med separering av rør f.eks. er å infiltrere overvannet i grunnen eller lede det til et vassdrag, kan utgifter knyttet til dette også dekkes. Det er imidlertid en forutsetning at tiltaket er «nødvendig» for at kommunen skal kunne drifte sine avløpsanlegg på en god måte. Det går derfor en grense mellom rene miljøtiltak og tiltak som for så vidt utløses av behovet for tiltak på avløpsnettet, men som i art eller omfang går ut over dette.
Eksempler på dette kan være anleggelse av parkanlegg, planting av trær osv. I slike tilfeller kan tiltaket bare delvis finansieres av gebyrinntekter. Grensen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.
Kravet om at kostnaden må være «nødvendig» for kommunen utelukker tiltak som kan finansieres med andre midler eller som kan kreves gjennomført av andre, f.eks. gjennom pålegg.
Dersom overvannshåndteringen i en kommune er av en slik karakter at det ikke er nødvendig å innføre et eget selvkostområde for overvann, kan kommunen velge å frafalle overvannsgebyr i sin helhet. Kommunen kan også velge å full- eller delfinansiere kommunale overvannsanlegg med overvannsgebyr.
Rapporten er nå ute på høring (NB! 20 MB) hvor Miljødirektoratet svarer på et oppdrag som de mottok fra Klima- og miljødepartementet i februar 2018, knyttet til oppfølging av overvannsutvalgets forslag i NOU 2015:16.
