Bekkestrekningen hadde tapt sitt naturlige biologiske mangfold, blant annet hadde sjøørreten vært borte siden først på 1900-tallet. Sjøørreten kunne opprinnelig utnytte 500 m bekkestrekning opptil naturlig foss.
Veien kommer
I 2005-2008 muliggjorde bygging av Nordre avlastningsvei rundt Trondheim sentrum en gjenåpning av bekken. Hele prosjektet var et samarbeid mellom Trondheim kommune og Statens Vegvesen. Nytt bekkeløp ble anlagt og en viktig premiss var å gjenvinne en sjøørretbestand. I 2006 ble det bygget fisketerskler ved utløpet for å sikre oppgang av sjøørret fra fjorden, samtidig som det ble lagt ut gytegrus og gjennomført andre habitattiltak med utlegging av større steiner og etablering av kulper. I øvre del av sjøørretførende strekning ble et gammelt kryssende jernbanespor omgjort til en kulp med tilrettelegging av ”hotspot” gyteområde rett nedenfor. Andre funksjoner for Ilabekken og området rundt, som hensynet til flomsikring og tilrettelegging av parkmessig ”byrom”, har lagt begrensninger for hva som har vært mulig å gjøre av tiltak for gi skjulmuligheter fisk i bekken. Det er derfor marginalt med kantvegetasjon og dype kulper på den gjenåpnede bekkestrekningen.
Etter at kloakkpåslagene ble sanert i 2006 har vannkvalitet blitt stabil og god, og det ble raskt utviklet en artsrik og produktiv bunndyrfauna (ref. 1-10). Tiltaket er årlig overvåket og evaluert ved elektrofiske (ref. 1-10). I 2010 ble det på bakgrunn fiskeregistreringer etablert en minstevannføring på 80 l/s fra ovenforliggende oppdemte vann (Theisendammen). Opprensking og uttak av slam fra kulper og utlegging av ny gytegrus er foretatt i perioden 2014-2016.
Problemstilling, diagnose, tiltak
1910: Bekkelukking ved utløp, vandringsbarriere for fisk, tapt produksjonsevne for sjøørret i bekken
1950- 2006: Utvidet bekkelukking, forurensning, svært dårlig tilstand, ikke livsvilkår for ferskvannsorganismer.
2005-06: a) Etablering av nytt bekkeløp (700 m). Sanering av kloakk og tilførsel av ”friskt” vann fra markaområdene. b Bygging av terskler, etablering av kulper og utlegging av ca. 100 m3 gytegrus.
2010: Etablering av minstevannføring på 80 l/s fra Theisendammen.
2014: Uttak av 40 m3 slam fra kulper, utlegging av 30 m3 gytegrus.
2016: Uttak av 30 m3 slam fra kulper, utlegging av 50 m3 gytegrus.
Resultater
Etter at Ilabekken ble gjenåpnet og restaurert har ørret raskt etablert seg i bekken. I 2007 ble det påvist stasjonær bekkeørret som hadde kommet ned fra uberørte deler av vassdraget. Tettheten av ungfisk var lav; 0,2 ind. per m2. Høsten 2007 ble første tegn på naturlig rekolonisering av sjøørret med oppvandring av gytefisk fra fjorden og gytegroper påvist. Dette resulterte i betydelig økt ungfisk tetthet i 2008 til 35 ind. per m2. Fiskedataene i årene etter (2009-2016) har vist at det har vært årlig god gytesuksess og ungfisk tettheten har variert mellom 44 og 70 ind. per m2. Alle aktuelle aldersklasser som karakteriser en velutviklet sjøørretbestand finnes i bekken. På bakgrunn av fiskedataene vurderes den gjenåpnede strekningen å ha oppnådd ”God” økologisk tilstand for fisk. Høsten 2016 ble bekken påvirket av rotenonholdig vann fra behandling for å fjerne karpefisken mort fra ovenforliggende vann i vassdraget. Ungfisk av sjøørret fra bekkestrekningen ble tatt ut før rotenonbehandlingen og satt tilbake vinteren 2017. En midlertid reduksjon i ungfisk tetthet forventes i 2017-2018, før bestanden igjen vil bygge seg opp til samme nivå som tidligere med ”God” økologisk tilstand.
Konklusjon
– Gjenåpning av Ilabekken viser at det er et stort potensiale for å bedre miljøtilstand og gjenvinne produktivt areal for sjøørret i urbane bekker.
– Eksemplet viser at det er avgjørende å gripe muligheten i utbyggingsprosesser – i dette tilfellet veiutbygging. Det stiller stort krav til tverrfaglig samarbeid og realistiske mål for hva en kan oppnå for blant annet fisk.
– Gjenåpningen og habitattiltakene har hatt ønsket positiv effekt med å oppnå en levedyktig sjøørretbestand i bekken.
– Overvåking er nødvendig for å vurdere behov for tilpassede biotoptiltak.
Fakta
– Gjennomføring: 2003- 2008
– Kostnader: Totalt for planlegging og tiltak ca. 10 mill NOK.
– Byggherre: Trondheim kommune og Statens Vegvesen.
– Konklusjon: etter vannforskriften er økologisk tilstand for fisk endret fra svært dårlig til god
VANytt takker Terje Nøst terje.nost@trondheim.kommune.no for denne artikkelen
