Som en del av det regulære arbeidet med å fornye den tekniske standarden i vann-nettet tar Skedsmo kommune i bruk en ny metode for rehabilitering av kummer. Metoden går ut på å reparere og tette lekkasjer, samtidig benytter man anledningen til å skifte ut de gamle armaturene med splitter nytt.
– Metoden er relativt ny, men det finnes allerede mange gode referanser, så vi syntes dette var verdt å prøve. Det er jo en smidig og rimelig løsning i forhold til alternativet, som gjerne er å grave opp og bytte ut hele kummen, med hva det medfører, sier Peder Mathisen ved Skedsmo kommune til VANytt.
For tiden holder man på med et prosjekt i et boligområde, der man rehabiliterer 14 vannkummer, og skifter ut samtlige armaturer. Ved siden av å foreta oppgraderingen ønsker kommunen med prosjektet å skaffe seg erfaringer med selve metoden, og dersom den er holdbar vil man trolig kunne bruke denne på andre kummer i framtiden.
– Vi vurderer alltid hvert prosjekt for seg, og ser det i forhold til andre aktuelle arbeider, ikke minst standarden på ledningene. Det gode med denne metoden vi her går for er at rørene om nødvendig kan strømpekjøres i etterkant, det vil vi vurdere isolert, sier Mathisen.
Det er firmaet NoDig Miljø i Tromsø som har fått oppdraget med å gjøre rehabiliteringen av kummene. Prosjektet er et samarbeide med Ulefos, som leverer nødvendige komponenter til å bytte ut armaturer. Ulefos bidrar i tillegg med prosjektering av kummene for å finne den mest optimale løsningen. Utførende rørlegger er Steffen Ricks Minter hos Myrer VVS. Kummene som nå skal til pers er fra perioden rett etter krigen. Det samme gjelder armaturene, som har gjort sin nytte.
Metoden går i korthet ut på å spyle kummen med ekstremt høyt trykk slik at alt løst materiale blir tatt bort. Så tilsettes et middel som krystalliserer overflaten for god heft. Dette arbeidet gjøres i god tid på forhånd, og adskilt fra av selve utbedringen og rørleggerarbeidet, som når alt er klart kan gjennomføres i løpet av en arbeidsdag.
– Vi pleier alltid å gå gjennom alle kummene i prosjektet på forhånd slik at vi kan vurdere om de lar seg utbedre. Gjennomgangen danner også grunnlaget for tilbudet vi gir. Grovt sett kan etter vår erfaring mellom 70 og 80 prosent av alle kummer rehabiliteres, sier Steinar Isaksen hos NoDig Miljø.
Etter at krystalliseringen er skjedd kan rehabiliteringen begynne. Demonteringen av det gamle armaturet skjer når vannet er stengt og fjernes før sprøytingen av kummen starter.
Første trinn i arbeidet er å fylle opp sprekker og hulrom i betongen, noe som gjøres ved å sette inn dyser gjennom betongen, slik at man kan fylle opp bakfra. Når dette er gjennomført kutter man stussene og legger på flere lag med knallsterk herdebetong. Dette skjer ved hjelp av en nedsenkbar sprøyteenhet som jobber seg over flatene, der betongen legges på fra ulike retninger, slik at man får kryss i konstruksjonen og i fiberne som er innbakt i betongen.
Betongen som sprøytes på herder hurtig og blandes i eget prosessanlegg på henger og det hele skjer etter klare tidsintervaller der ulike steg avløser hverandre.
– Det mest krevende er faktisk å få rengjort blandeutstyret etter hver jobb, siden det herdes raskt og kan være en utfordringer å få rengjort, sier Isaksen.
Når denne prosessen er gjort montert ny fundamenteringskonsoll for armaturet i riktig posisjon slik at armaturet kan monteres på dette.
– Selve forankringskonsollet til armaturet har vi utviklet selv og dette kan i tillegg justeres i etterkant, forteller Isaksen.
Når betongen har herdet går rørlegger Steffen Ricks Minters bidrag, med å montere og å tilpasse det nye armaturet.
– Det er mange ulike løsninger fra gammel tid, og det kan være krevende å få på plass det nye. Her gjelder det å være løsningsorientert. Det er naturligvis en god hjelp i at vi bruker systemet Aquosus fra Ulefos, som er demonterbart og dermed bærbart, sier Minter. Aquosus modulært ventilprogram har mange forskjellige rørdeler m.m. som kan integreres direkte i ventilen. Dette, I tillegg til at at man kan få flere varianter av byggelengder gjør at man ofte finner en god løsning som erstatning til det gamle som fjernes.
– I noen dimensjoner har Ulefos også ventiler med løsflens, som gjør det enklere å tilpasse, det gjelder få det til å henge sammen og stramme boltene til slutt, sier Minter, som forøvrig sverger til sin nye bajonettsag under demonteringa og kapping av støpejern, noe som ikke medfører verken varme eller gnister.
Det hører med til historien at det var den legendariske Jan Stenersen i Tromsø kommune som i sin tid var fødselshjelper for metoden.
– Det var en kum på hurtigrutekaia i Tromsø som lakk som en sil, og som under høyvann ble fylt opp av femti kubikkmeter sjøvann i døgnet. Dette er noen år siden, men han Jan sa at vi kunne prøve oss på den. Som sagt så gjort gikk vi i gang for å utbedre kummen. I dag, ni år etter at vi gjorde jobben lekker den ikke en liter, så han Jan skal ha takk for at han ga oss sjansen, forteller Steinar Isaksen.
I etterkant har man er flere hundre kummer rehabilitert over det ganske land, og kvaliteten i den påførte betongen er dokumentert ved kjerneboring og testet ved betong laboratoriet ved Universitetet i Narvik.
Metoden er av selve kum rehabiliteringen er opprinnelig utviklet i Tyskland og rr tilpasset den til norske forhold. Selve metoden for kumrehabilitering og utskifting av Aquosus armatur er utviklet i samarbeid mellom No Dig Miljø og Ulefos gjennom flere år.
– Den kan brukes på alle typer kummer og betongkonstruksjoner av lignende type, og vi opplever god etterspørsel. Vi opererer over hele landet, sier Steinar Isaksen ved No Dig Miljø i Tromsø.
