Med nytt dobbeltspor vil det ta 11 minutter fra Ski stasjon til Oslo S. En planlagt fortetting av bebyggelsen omkring vil bety ca. 6000 nye boliger i løpet av 10 år, som vil si 15 000 nye innbyggere som skal ha vann og avløp. Kommunen har dessuten store planer for Ski Øst, med re-lokalisering av industri og nye boligområder på slettene øst for Ski sentrum.
– I gamle dager ble området ved Ski Industripark brukt som dumpeplass for kloakk fra hovedstaden. Rent vann ble også hentet her. Nå er det andre tider, vi i ferd med i bli en del av Stor-Oslo, med press på infrastrukturen, så her blir det nok å henge fingrene i, sier Morten Landre, elektriker og driftsoperatør ved VA-avdelingen i Nordre Follo kommune, som inntil sist nyttår besto av Ski og Oppegård. Nordre Follo har i dag 60 000 innbyggere som konsumerer 20 000 kubikkmeter vann i døgnet, og man regner med stor vekst i årene som kommer.
Likt og ulikt
Selv om VA-nettet i de to kommunene er av samme alder er det en rekke forskjeller, både når det gjelder normer og praksis. Mens man har benyttet seg av metallrør i Oppegård har man på Ski vært mer glad i plastmateriale. Prisene på VA-tjenester var også ulike ved sammenslåingen, og innbyggerne i Ski fikk derfor senket VA-avgiftene!
– Oppegård er tettbebyggelse mens Ski er ute på landet, så det er kulturforskjeller, men sammenslåingen byr på muligheter for en større og mer effektiv VA-avdeling, og vi er i ferd med å vokse sammen til en slagkraftig enhet, sier sier Mats Prytz Halvorsrud, produksjonsplanlegger og elektroingeniør av bakgrunn.
På vannmålersiden er det også forskjeller. Alle husstander i Oppegård har i dag fjernavleste vannmålere, mens i Ski er det ikke fjernavleste målere.
– I Oppegård leses de private vannmålerne av med radiolink, vi kjører gjennom nabolaget og samler inn data en gang i året. Selv om det var mulig å bruke el-målerne til å samle inn data skulle elverket ha så mye betalt at vi holdt oss til det systemet vi hadde, vi må tenke økonomi, sier Halvorsrud. For gamle Ski kommune har man ikke bestemt seg for løsning for vannmålere ennå, men det kommer. Forøvrig opererer man med ulike enheter på vannmengder, mens man i Oppegård samler inn alle tall i kubikkmeter i timen regnet man liter pr sekund i Ski, her jobber man med å få samme enhet på alle måleenheter.
Oversikt
En viktig del av arbeidet med å skaffe seg oversikt over de to VA-systemene og innlemmet de i et godt kontrollsystem har vært å saumfare ca 10 000 kummer for å kunne se hvilken vei vannet strømmer.
– Vi har mange ringledninger og vi var nødt til å gjøre en kartlegging. Nå vet vi hvor alt strømmer. Den nitidige kartleggingen og nøyaktige sonemålinger gir oss en god oversikt over tilstanden, men det gjenstår å få sydd sammen begge kommunene til et system, men det kommer det også, forteller Halvorsrud.
Før Koronaen slo til var det vanlig å samle troppene i kontrollrommet på mandag morgen, for å diskutere hvilke oppgaver man skulle prioritere, og få en oppdatering av arbeidet som pågår.
– Vi pleier å snakke om rikets tilstand, de store skjermene gir oss en flott oversikt og vi kan se trendene. Takket være nøyaktige målinger kan vi se hva som foregår. En lekkasje eller et unormalt vannforbruk vil vises i trenden. Kloakk som går til overløp blir fort registrert som avvik, det er tallenes klare tale, forteller Landre.
Lekkasjesøking
Når det registreres noe unormalt på vannmålerne sender man ut folk til å skaffe oversikt over situasjonen og ta seg av problemet. Man har en egen lekkasjesøkerenhet og to anleggslag som til stadighet er ute og gjennomfører utbedringer.
– Våre hovedmålere og sonemålere tar VA-systemet på pulsen, de største lekkasjene vi hittil har stanset har vært på hovedledningene. Vi har har allerede redusert vanntapet betydelig de siste årene, ikke minst takket være presise målere. I gamle Ski kommune har vi 8 hovedmålere og ca 25 sonemålinger på vanntrykksiden, mens mens vi i Oppegård har fire hovedmålere og 12 sonemålere. I Oppegård har vi dessuten tredve sonemålere som alle går på batteri.
– Det kostet for mye å legge strøm fram til kummene, og vi er ikke avhengig av nå-data fra alle målerne, så dette er godt nok, et batteri holder i ti år, her har vi også tenkt økonomi, forteller Landre.
Vannsparing
For ca 8 år siden begynte man å installere Krohne vannålere, og stadig flere er blitt installert. På drikkevannssiden er det installert Waterflux elektromagnetiske målere mens man på avløp har valgt modellen Optiflux.
– Waterflux trenger ikke rettstrekk for installasjon, det gjøre den lettere å plassere, noen kummer har flere målere. Andre kummer står permanent under vann på grunn av høyt grunnvann, det er ikke noe problem for måleren, men vi må støpe igjen boksene med el-koblingene, forteller Halvorsrud.
Resultatene man har oppnådd i løpet av de siste tre årene taler for seg selv, lekkasjene er redusert med ca 200m3/t ! Det vil si ca 4800 m3 i døgnet!
– Hvis man sammenligner med forbruket til gamle Ski kommune, som har et døgnforbruk på ca 7600 m3 i døgnet på 30 000 innbyggere, så har innsatsen gitt en enorm besparelse i kjøp av vann, og produksjon av vann, en god del av Ski kjøper nemlig sitt vann fra Oslo, forteller Halvorsrud.
Selvgående service
For å være sikker på at målerne gir riktige tall til enhver tid har kommunen en serviceavtale med Krohne, og i disse dager er det Raymond Johansen som tar runden innom alle målerne som er installert. Denne runden gjør Johansen i hovedsak på egen hånd, siden stort sett alle målere er plottet inn på et GPS-system.
– At målerne fungerer riktig til enhver tid er så klart helt grunnleggende viktig for oss. Når vi skal ta beslutninger på å lete etter en lekkasje eller en feil må vi være sikre på at det store bildet på veggen er sant, så her stoler vi 100 % på Krohne, understreker Landre.
At Krohne jobber selvstendig og uten at kommunens folk er til stede er også en stor fordel for kommunen.
– Det er kostbart å sende følgepersonnel etter servicefolk, og vi har nok annet å gjøre. Men vi har en avtale at dersom det skulle dukke opp et betydelig avvik så får vi beskjed umiddelbart, det setter vi pris på, forteller Halvorsrud.
Grundig sjekk
Siden måleinstrumentene er elektromagnetiske gjennomføres service og ettersyn som en flerpunktsjekk, der man kobler seg til selve måleren og kjører et testprogram som tar for seg alle delene i måleren.
– Noe av det viktigste vi gjør er å sjekke at signalene stemmer mellom målerforsterker og PLS, dermed vil målingene samsvare med signalene som sendes, dette er vanlig årsak til at man kan få feil målinger, forteller Johansen, som etter service er gjennomført garanterer at målingene er innenfor et avvik på under 1 %. De siste årene har service vært gjennomført på fast basis.
– Når man kjøper inn viktig og kostbart utstyr er det avgjørende at vi får maksimalt igjen for investeringen. Det har forøvrig vært ekstremt lite tekniske problemer, disse målerne fungerer svært bra, så dette går egentlig på skinner. At Krohne har en sterk serviceavdeling er viktig, og at vi til enhver tid kan stole på tallene blir enda viktigere i framtiden, da vi kommer til å hente inn nåtidsdata via 5G-nettet fra husstander, og regne dette mot tallene fra sonemålerne for å få nøyaktige tall på avvikene. Da kan vi når som helst se tilstanden i nettet og gjøre umiddelbare inngrep, som å snu vannstrømmen eller å rykke ut og stenge en ventil, sier Halvorsrud.
Mengde og trykk
For å vurdere pumpeevne og situasjon på avløpsledninger med pumpe benytter man Krohne mengdemålere ut fra samlet pumpestokk. Ved hjelp av kontinuerlige målinger over tid vil man se trender på hvor mye og hvilket trykk man har på ledningen. Trendene gir status over tid og forteller om tilstanden til nettet.
– Ut fra pumpestokken har vi også en trykktransmitter på toppen av pumpestokk, med disse to kontinuerlige målingene kan vi hele tiden vurdere tiltak for å ha best mulig gjennomstrømning, om det er behov for å skifte en pumpe eller om det må kjøres en plugg for å få ut sedimenter, forklarer Halvorsrud.
Både Landre og Halvorsrud startet begge som innleide elektro- håndverkere, men fant virksomheten så interessant at de søkte om ansettelse. Nå er de begge en del av en enhet som går mot stadig mer bruk av elektronisk kommunikasjon. Arbeidet blir stadig mer digitalt. Det er ikke unormalt at man sitter kvelder og helger gjennom og diskuterer problemstillinger over telefon, snap og mail.
– En helt normal uke hos oss i Nordre Follo, vi har spennende og utfordrende oppgaver, sier Landre og Halvorsrud samstemt.
