Rett over Sollihøgda ligger Hole, en liten kommune mellom de store Bærum og Ringerike. I mange år har Hole vært velstående, særlig på grunn av Olav Thons skattebidrag, men da eventyrkongen for fem år siden ga bort store deler av formuen sin falt inntektene som en sten. Over natten røk man inn på Robek-lista og det ble hvisket om privatisering av det meste.
På bena
Kommunen kom seg imidlertid gjennom uføret på rekordtid og nå spenner man på seg høyhastighets setebelter for en reise inn i en ny framtid. Et stort vei- og baneprosjekt til ca 30 milliarder vil formelig dele kommunen i to og legge store føringer for infrastrukturen, samt by på muligheter.
– Bare et stenkast fra dette renseanlegget kommer den nye fire felts motorveien og jernbanen mot Bergen. Spørsmålet har lenge vært om det blir både togstasjon og veikryss på oss og sterke krefter jobber for kryssløsning på Helgelandsmoen, men uansett vil selve veiforbindelsen i seg selv vil bringe oss nærmere hovedstaden. Med et landlig miljø og mye natur er Hole et fint sted å bo, vi er en kommune med mange som pendler inn og ut av kommunen, så veien vil bli viktig, forteller Richard Samuelsen, enhetsleder for vei, vann og avløp i Hole Kommune.
Mye stein
Ikke minst på VA-siden vil prosjektet får stor betydning, man bør påregne en stor økning i antall innbyggere, og under anleggsprosjektet betyr tilførsel av brannmann og rensing av drivevann, det skal massehåndters ca 10 millioner kubikkmeter fjell, som skal fylle opp deler av Steinsfjorden til boligutvikling.
– Det snakkes mye om dette prosjektet her i bygda, mange ser naturligvis muligheter. Vi kommer i enda sterkere grad til å bli en attraktiv pendlerkommune. Skal Bane Nor garantere stopp ved togstasjon, må kommunen skaffe flere innbyggere, noe det jobbes med for fullt å legge til rette for. Derfor må vi være godt forberedt på rensesiden, både på kapasitet og eventuell utbygging etter de nye kravene vi har fått, ikke minst siden anlegget har utslipp til en vannkilde, sier Samuelsen.
Oppgradering
Med nye krav fra myndighetene kommer man dermed trolig ikke utenom et biotrinn, men det kan også bli et samarbeide med Ringerike, der man pumper alt avløpsvannet til Monserud RA.
– Vår jobb slik jeg ser det er å vise hva slags muligheter vi har, så får politikerne til syvende og sist avgjøre hva som blir løsningen. Pr i dag har vi mye lavere vann og avløps gebyrer enn Ringerike, det viser jo også at små kommuner kan være effektive, dette er vi uansett stolte av, sier Samuelsen.
Nylig oppgraderte man renseanlegget med ny forbehandling, en bedre løsning på flokkuleringen og på fordelingene til sedimenteringsbassengene. Resultatene er mildt sagt over all forventning. De fire siste analysene viser en rensegrad som faktisk er innenfor det som vanligvis kreves av et anlegg med biotrinn. Slammet, som leveres til Monserud RA på Ringerike kommune for videre behandling holder også godt innhold av tørrstoff.
Simulerte
Et viktig tiltak har også vært simulering av avløpsstrømmene fra de ulike pumpestasjonene, slik at man har justert kapasiteten på de ulike pumpestasjonene til å jobbe for helheten. I praksis har man ikke overløp lenger.
– I forkant hadde vi dermed renovert pumpestasjonene, særlig pumpestasjonen på Stein har blitt oppgradert. Vi har minimalt med innslag av overvann og en jevn strøm av avløpsvann, også takket være turtallsregulering av pumpene. Samtidig har vi sanert et hyttefelt med trykkavløp, så renseanlegget jobber under ideelle betingelser. Tidligere hadde vi påslipp fra en bærprodusent, og pH verdiene gikk som en jo-jo. Etter at dette vannet går til landbruksformål har det vært lite problemer, anlegget har svært stabile betingelser, forteller Magnus Arnesen, driftsoperatør for renseanlegget, som har utslipp til Storelva, mellom Randsjorden og Tyrifjorden.
Strengt
Siden resipienten Tyrifjorden allerede er drikkevannskilde for Hole, Lier og Asker og Bærum og dessuten skal bli ny vannkilde for hovedstaden er man underlagt et strengt overvåkingsprogram.
– Det tas vannprøver i Storelva både ovenfor og nedenfor vårt utslipp sier Arnesen. Det foregår parallelt et overvåkingsprogram for miljøgifter i Storelva.
Oppgraderingen av renseanlegget ble dessuten gjennomført uten at anlegget ble stanset.
– Vi tok saken i egne hender og fikk bygget opp en containerløsning rett utenfor bygget her. Mens firma Nor-Rens AS bygget om forbehandlingen kunne vi fortsatt drifte anlegget, her var Nor-Rens veldig fleksible og hjelpsomme, dermed kom vi gjennom uten å måtte søke om ekstra utslipp, og vi skånet vannmiljøet, forteller Arnesen.
Bedre
Både i forbehandlingen og i sedimenteringen har man dermed fått en mye bedre løsning. Mens forbehandlingen tidligere betød kostbart spesialavfall har man nå en rist og en sandvasker som gir kun restavfall og rent sand. Til vaskeprosessen brukes eget renset vann, som går tilbake i prosessen.
– Her sparer kommunen mye penger og det lagt til rette for en mer effektiv rensing i fellingen videre. Vi har også gjort om designet på hvordan vannet strømmer, nå har vi ikke propper i systemet og vannet flyter like mye til begge sedimenteringsbassengene, dermed blir det mindre turbulens og en svært effektiv prosess, forteller Arnesen, som også roser Nor-Rens for en utmerket jobb til en gunstig kostnad, og ikke minst har man hatt stor glede av en ryddig prosess og god opplæring og FDV i etterkant.
Drikkevann
For noen år siden bygde man nytt anlegg for drikkevann basert på ozon og biofilter, en prosess som har fungert utmerket. Man har også syv høydebassenger, som med den nye vannkvaliteten har hatt behov for minimalt med renhold.
– Vi tør vel påstå at vi har jobbet dedikert med våre oppgaver, ikke minst vil jeg rose driftsansvarlig Roar Frydenberg, sier Samuelsen.
Men det store spørsmålet gjenstår nemlig om hva man skal gjør videre på avløpssiden. En viktig oppgave man i denne forbindelse har gått igang med er telling av antall p.e. i kommunen. Her er det både hytter og fastboende, samt en del institusjonsplasser. Det tas også høyde for inn og utpendling.
– I dag er vi ca. 6800 innbyggere, og vi ønsker å få oversikt over belastningen i kommunen. Kommunen kan kommer til å få stor vekst, man ser for seg å vokse til ca 10000 innbyggere innen 2040. En slik økning får store konsekvenser for renseanlegget, og vi må alltid vurdere hva vi skal gjøre, sier Samuelsen.
På god vei
Hvis man går for å utvide renseanlegget blir det en investering, men det blir også flere abonnenter å dele utgiften på. Med en allerede effektiv prosess blir det trolig et mindre løft å utvide enn om man hadde hatt et anlegg som ikke var så effektivt.
Det hører med til historien at ingen av de ansatte i vei, vann og avløp bor i Hole, noe som gjør at man har en uavhengig stilling i forhold til hvordan man jobber og hva man har av oppfatninger om framtiden.
– Hvor man skatter skal ikke påvirke hvordan man tenker om tiltak og økonomi, men det føles befriende å bare tenke på en ting, nemlig hvordan vi skal levere vann og avløp iht. kravene på en fornuftig måte for innbyggerne i Hole, det er hva jobben vår går ut på, og vi er en godt sammensveiset gjeng som står på for kommunen og miljøet, sier Samuelsen og Arnesen samstemt.
