Professor i miljøstudier ved Aalborg Universitet, Jes Vollertsen kunne i sitt foredrag fortelle at studier av økosystemer som mottar vann fra danske veier viser svært lite miljøpåvirkninger, vel å merke når man tar i bruk velkjente rensemetoder, som i de fleste tilfeller er enkle fangdammer og våtmarksfiltre.
Vann fra tunnellvask er en annen skål, dette er ofte giftig, men her er det egne krav og strenge bestemmelser for rensing av vannet. Det samme gjelder veisalt, noe som brukes i svært beskjeden grad i Danmark, siden det kan gi betydelige utfordringer i forbindelse med at det ender i grunnvann, som i Danmark ofte er drikkevannskilde.
Professor Vollertsen pekte videre på at den vanligste utfordringen ved avrenning av veier er sedimenter som i det lange løp vil kunne føre til tilslamming i vassdrag, og da særlig gyteplasser for fisk.
Få hendelser
Hverken økt næringsinnhold, erosjon eller oppvarming, som ofte forekommer i forbindelse med veivann skaper vesentlige problemer i resipienten. Det forekommer oppslag og rapporter om fiskedød i fangdammer, gjerne på veier utenom hovedfartsårer, men disse hendelsene er sjeldne, og i ettertid viser det seg som regel å ha andre årsaker, som forurensing fra industri. I forbindelse med motorveier derimot er det rapportert svært få hendelser der det er skader på fauna eller vannmiljø.
De vanlige rensemetoden er effektive, sikre og rimelige, samt enkle å dimensjonere. Det vesentlige formålet er å fjerne partikler, og det er i forbindelse med partiklene man kan spore uheldige forbindelser. Langsiktig overvåking av vassdrag som har utslipp fra normale rensebassenger tyder ifølge Vollertsen på at det ikke er betydelige utslag på økosystemene. Næringsrike økosystemer, som ofte forekommer i forbindelser med veier i tettbebygget strøk og menneskelig aktivitet, er gode til å takle avrenning.
Det som imidlertid professoren kunne bekrefte, etter spørsmål fra deltakerne, er at vedlikehold og oppfølging med fangdammer er usystematiske, noe som også visstnok er situasjonen i Norge. Professor Vollertsen var også positiv til bruk av rensegrøfter som et spennende alternativ til rensebassenger.
Sjøer
Resultatene fra en nasjonal undersøkelse av 67 saltpåvirkede innsjøer ble lagt fram av Halvor Saunes fra Cowi. Undersøkelsen omfatter sjøer av ulik beskaffenhet.
Det er Veivesenets visjon om null ulykker som ligger bak en gedigen bruk av salt, som dreier seg på flere hundre tusen tonn årlig.
Saunes forklarte hvilke forutsetninger som bestemmer i hvilken grad en sjø får varig påvirkning og eventuelt skader av salting, og kunne fortelle at man fant klare tegn på at 18 sjøer var sterkt påvirket av saltingen, derav enkelte var drikkevannskilder. Siden salt løser seg i vann er ikke dette mulig å holde tilbake i fangdammer.
En av konsekvensene av salting er at sjøen ikke får god nok sirkulasjon, og det dannes oksygenfattig bunnvann, noe som igjen kan føre til ubalanse, påvirke algesamfunn og gi dårlig vannkvalitet. En annen ulempe er at klorid spres til grunnvann, som kan bli varig forurenset.
Tidlig fase
Frode Kroglund fra Fylkesmannen i Agder redegjorde i sitt foredrag om hva som kan være relevante pålegg i forbindelse med veiutbygging. Han kunne fortelle at på tross av at lovverket er det samme for alle, er det ulike praksis både fra utbyggere og regionale miljømyndigheter.
Kroglund pekte på at det er viktig for miljømyndighetene å stille krav i tidligere faser av planleggingen, og minnet om at når prosjektet var ferdig var det lite man kunne gjøre.
Her bør myndighetene være påpasselige å stille krav om framtidig oppfølging. Kroglund etterlyste også en bedre felles mal for konsekvensutredninger og at alle data som samles inn i forbindelse med overvåkning bør kunne utnyttes til å sammenfatte erfaringer og kunnskap.
Kroglund stilte også spørsmål om hvordan det i dag fortsatt er mulig å bygge kulverter som hindrer fisk i å vandre.
Seminaret samlet nærmere 500 deltakere.
