Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg til Ullensaker kommune blir det nyeste skuddet på stammen. Anlegget er under prosjektering og skal starte opp våren 2018. 

– Det blir så langt jeg kan se Moldeprosess nr 40, sier rådgiver og ingeniør Fredrik Ording hos Asplan Viak. Han viser til at det stadig bygges nye anlegg for produksjon av drikkevann basert på prosessen. Blomvåg vba i Øygarden kommune og Raudeberg vba i Vågsøy kommune er under bygging og vil bli henholdsvis anlegg nummer 38 og 39.
Rossevann vannbehandlingsanlegg i Kristiansand
Nord til syd
Det første vannverket som tok i bruk Moldeprosessen var Vasslia vannbehandlingsanlegg i Tingvoll kommune. Vasslia ble startet opp 15.02.1994. Prosessen ble i sin tid utviklet for å behandle svakt surt overflatevann der det er også behov for fjerning av humus (naturlig organisk materiale), noe som er tilfellet i svært mange innsjøer og vann i Norge, og i noen elver. Metoden har etterhvert spredd seg over hele landet. Harstad vba er det nordligste og Rossevann vba i Kristiansand kommune det sydligste anlegget.

- Røst med 15 l/s er det minste og Svartediket vba i Bergen med 925 l/s (tilsvarer 80.000 m3/døgn) er det største, forteller Ording som kan fortelle at de tre siste anleggene her i landet som er ferdig bygget og basert på metoden og nylig er satt i drift er Bildevatnet vba hos FjellVAR i Fjell kommune, Treungen vba i Nissedal kommune og Stemmedalen vba tilhørende Stemmedalen vasslag i Herøy kommune.
Tilbakespyling av filter
Typisk norsk

Fordelen med prosessen er at den kjemisk sett er en veldig enkel og robust prosess som i stor grad er selvregulerende.
– Jernklorid og marmor eller kalkstein har et «samvirke» som kommer veldig gunstig ut for akkurat denne type vann, som altså er typisk for norsk råvann, sier Ording. 
Alternativet med koagulering med aluminiumsulfat og alkalisering med f.eks. hydratkalk er ifølge Ording langt mer krevende prosesser å drifte. 
- I dag velges metoden av mange vannverk fordi den kommer prismessig gunstig ut i konkurranse med alternative prosesser. Det som egentlig gjorde den så populær da den kom for over 20 år siden var at den faktisk FUNGERTE også på små vannverk uten daglig bemanning, påpeker Ording.
Harstad Vannbehandlingsanlegg
Kalkstein
Det spesielle med prosessen er at den har et lag marmor eller kalkstein nederst i filteret. Mens ikke-reaktive filtermedier øverst fjerner det meste av jern og humus, sørger marmoren for at pH stiger og siste rest av jern felles ut. Samtidig får vannet økt alkalitet og kalsiuminnhold, slik at det blir mindre korrosivt. Som koagulant brukes jernklorid, ikke aluminiumsalter.
– Jern har den fordelen at det ikke kreves ekstra pH-justering, og at det heller ikke er veldig følsomt for endringer i fargetall i råvannet. Det var faktisk ett Moldeprosessanlegg som brukte aluminiumsulfat i mange år, men da fargetallet steg fungerte ikke dette godt nok lenger. I dag bruker de jernklorid, påpeker Ording.
Det finnes også enkelte andre varianter av kombinasjon av koagulering kombinert med alkalisk filter, som oppstrømsfilter eller to separate filtertrinn (ett med sand og ett med marmor). Disse kalles ikke Moldeprosess.
 |
Høyt fargetall
Erfaring viser at høyt fargetall ikke trenger å være noe problem, et anlegg Ording kjenner til har har hatt fargetall oppe i 180. 
- Kjemisk sett er det ikke noe problem, men hvis filtrene belastes for kraftig må de spyles ofte. Råvannet bør heller ikke ha høy alkalitet, da kan det være vanskelig å få lav nok pH til utfelling. Harstad vannverk med ca 0,4 i alkalitet er det MP-anlegget som har høyest alkalitet. Men de aller fleste vannkilder i Norge har lavere alkalitet enn dette.
Med Moldeprosessen, som med andre koagulerings- og filtreringsanlegg regnes anlegget som en hygienisk barriere. 
- Som desinfeksjon i tillegg brukes gjerne UV, slik er det på alle nye anlegg i dag. Tidligere ble det klor brukt, og det er fremdeles en del anlegg som bare benytter klor, forteller Ording.
