BVA må kunne sies å ha gjort en rekke smarte valg innen avløpsbehandling. Da man i 2001 startet arbeidet med å byttet ut alle avløpspumpene til tørroppstilte versjoner var det HMS-hensynet som var riset bak speilet. I dag ser man at det også derfor har vært enklere og sikrere å drifte og følge opp.
– Vi hadde rett og slett vanskeligheter med å få folk til å gjøre en jobb på pumpestasjoner med dykkpumper, og jeg kan forstå det. Det er mye mer komplikasjoner og dårlig arbeidsmiljø med gasser og lukt. Vi er glade for å ha kommet oss ut av dette uføret. I dag har vi 48 pumpestasjoner, der 46 er tørroppstilte, forteller Odd Petter Habbestad, drifts / prosjektleder ved Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS , der ingen lenger kvier seg for å drive service og inspeksjoner på en pumpestasjon.
Sil eller septik?
Et annet viktig valg man har gjort har vært å hive ut alle filter på rensesiden. Siden man er kystkommune har man krav om primær-rensing, som vil si å redusere mengden partikler i avløpsvannet.
– Ved vårt største renseanlegg hentet vi i 2018 ut 450 tonn tørrstoff fra slamavskilleren. Fra det tidligere sil-anlegget på samme plassen fikk vi ut bare 40 tonn. Differansen havnet i havet som forurensning. Selv om det koster å være flink i form av mer slam er vi naturligvis veldig fornøyd med dette, sier Habbestad, som også understreker at det driftsmessig er en helt annen skål.
– Slamavskilleren passer seg selv, siden avløpsvannet driver passivt gjennom de ulike kammer. Med luftrensing og jevnlig tømming går det meste som en drøm til sammenligning, sier han.
Ønsker besøk
Selv om en slamavskiller teknisk sett er langt mindre krevende å holde i drift er det likevel viktig med inspeksjoner.
– En slamavskiller skal ha besøk og jevnlig tømming. Og den må ha et godt luktfjerningsanlegg, som også må fungere. Men dette er lite jobb i forhold til et filter, som krever renhold og ettersyn på et helt annet nivå, sier Habbestad.
Det viktige ved selve driften er at vannivået er stabilt, slik at slamkaken ikke blir drevet over i neste kammer og i verste fall til utløpet. Her har man valgt å bruke pumper for å regulere nettopp vannivået, som ellers ville variere med mengden overvann.
– Det var mesteren sjøl, Hallvard Ødegård ved Sintef som var en trygg veiviser for oss da vi valgte slamavskiller, vi er han takk skyldig for det, sier Habbestad.
Ingen slamflukt
Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS har til sammen 16 større og mindre slamavskillere i drift, og alle er bygget i betong. De har tre kammer, der det først kammeret er det viktigste, ved at vannet får roe seg skikkelig før neste kammer, som vannet går videre til via dykket utløp osv.
– Dette er jo som en gammeldags septiktank, som også krever tømming. Hvis den ikke tømmes går den enten tett og flommer over, eller vannet finner en snarvei gjennom kaka, og rensingen slutter å fungere, så tømming er det viktigste for god funksjon, sier Habbestad.
Alle slamavskillerne tømmes med biler, og når det skjer må anlegget stenges i en kort periode.
– Ved de nye store anleggene har vi to linjer, og dermed blir det ingen utslipp under tømming. Selv om det er mindre utslipp skulle vi gjerne gjort det slik på alle anleggene, sier han.
Polymer til slutt
Når slambilen kommer for å tømme bruker man gjerne noe polymer som fortykker i siste fase av tømmingen for å få ut mer vann. Rejektvannet fra bilen går tilbake i utskilleren.
– Vi ser vel bare en liten sky på himmelen, og den heter deponering av slam. Med så effektive løsninger blir det en del slam, så det må vi jobbe med på sikt.
Hver måned tar man øyeblikksprøver av utløpsvannet fra sedimenteringen, og resultatene er svært gode. Det er svær sjelden man bryter grensen på mengden SS pr liter og som regel viser prøvene lavere verdier med god margin.
– Vi vet også at dette er en metode som ikke knuser partiklene som er i avløpsvannet, ved at alt skjer etter naturmetoden, og dermed får vi både gode renseresultater og lite befatning med anleggene, sier Odd Petter Habbestad, drifts / prosjektleder ved Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS , der ingen lenger kvier seg for å drive service og inspeksjoner på anleggene.
