I Bergen falt det til sammen to og en halv meter vann i løpet av 2018. Rekorden skal visstnok være nitti dager uten opphold. Det betyr at dersom det er en anledning for fremmedvann å snike seg inn på avløpssystemet så vil det skje. Ofte.
På den positive siden er mange fine dager for den som vil ut og lete etter (inn)lekkasjer, de er lettest å fange på fersk gjerning når det regner.
Det er estimert fra renseanleggene at 68% er fremmedvann. Bergen Vann bruker årlig 4,5 millioner kroner kun på strøm til de 200 pumpestasjonene som skyver avløpsvannet gjennom nettet. Å få ned volumet fremmedvann vil senke strømregningen. I tillegg kommer alle rekke volumeffektene på hvordan man bygger framtidens rørnett og renseanlegg, slitasje på pumper og kjemikalieforbruk i selve avløpsrensingen.
– Det er en stor og unødvendig belastning som vi nå setter inn alle kluter på å redusere, fortalte foredragsholderne Ingunn Trædal-Lunde og Arne Rolland under Vanndagene på Vestlandet nylig. Ingunn og Arne jobber sammen som «task force» med å granske tegninger og terreng for å spore seg fram til kilder til fremmedvann.
Sonemålinger
Et viktig grep om problematikken har vært å dele inn avløpsnettet i soner og installere mengdedmålere, som måler både på hastighet og nivå, noe som til sammen gir et inntrykk av trafikken i rørsystemene. Disse målingene kan relateres til nedbørskurver, og når målinger av mengden vann i rørene er tydelig påvirket av nedbør kan man begynne å se nærmere på ledningskart og sette inn støtet, med å inspisere kummer, eventuelt kjøre rørinspeksjon og bruke røk for å kartlegge lekkasjer.
Fremmedvannet kommer inn på avløpssystemet gjennom til sprekker, skjøter og feilkoblinger. Det kan være gamle stikkledninger som ikke er tettet. Man har for eksempel funnet rør som har loset vann rett inn fra terreng.
– Et enkelt tiltak her å rehabilitere kummer slik at kun avløpsvann tilføres, og kummene blir tette i forhold til regn og sigevann fra terreng. En viktig del av jobben er derfor å komme seg ut når det har regnet en stund og løfte på kumlokk der det er mistanker. Ofte er det slik at grunnen mettes med vann i første omgang, og når den er mettet begynner vannet å sige inn i de påfølgende dager.
To tredjedeler
Et godt eksempel på gode resultater fra systematisk arbeid er Garnes renseanlegg, der man har sett at det er betydelige mengder fremmedvann. Etter målinger har man jobbet spesielt med Hagevegen pumpestasjon, og her har man klart å reduserer mengden vann som pumpes til ca en tredjedel, pr oktober 2018 (7556 kubikkmeter) med september 2019( 2399 kubikkmeter). Dette er to måneder som er svært like med tanke på antall nedbørsdager (25 mot 26) og antall mm nedbør (ca 400mm).
– Vi overtok denne pumpestasjonen i slutten av september 2018, og det vil derfor være relevant å sammenligne tall fra i fjor høst med ferske tall fra september i år. Dette på grunn av at vi ønsker å ha omtrent samme nedbørsmengde og antall nedbørsdager. Vi har dessverre ikke fått tall for strømforbruk og kostnad for den siste måneden, men vi kan se at det er en god avlastning for pumpene, forteller Trædal-Lunde.
Området renseanlegget omfatter er stort og arbeidet er derfor ikke ferdigstilt.
– Det er også flere overløp på ledningsnettet som vi vet at har vært i drift men som er uten mengdemåler. Det vil derfor være vanskelig å se effekten på renseanlegget, men det vil uansett være svært positivt at vi har minsket overløpsdriften i området.
