Like syd for Gol Renseanlegg er det store områder med høy rekreasjonsverdi, blant annet campingplass og fluefiske.

Gol kommune skal bygge om til energismart renseanlegg

I forbindelse med oppgradering av renseanlegget til krav om sekundær rensing velger Gol kommune en ny type bioreaktor. Sammen med en rekke andre tiltak på energisiden vil dette trolig gjøre det ferdige anlegget til det mest energismarte i landet.

0

Som mange andre kommuner med innenlands resipient er Gol kommune nødt til å oppfylle nye og strengere krav til utslipp fra kommunalt avløpsrenseanlegg. For å imøtekomme disse har man besluttet å totalrehabilitere Gol renseanlegg, med klare mål om bærekraft og energisparing. Renseanlegget mottar ved siden av privat avløp en betydelig mengde avløpsvann fra Norturas slakteri.
– Vi ønsker at kommunen skal vokse, og for å legge til rette for vekst må vi investere i gode miljøtiltak for framtiden, sier virksomhetsleder for VA, Elin Tangen til Vanytt.

Modell av nye Gol renseanlegg. Illustrasjon: Biowater

Unikt biotrinn

For å oppfylle de nye kravene kommer de færreste utenom å innføre et biologisk rensetrinn ved sine anlegg. Det som kanskje blir det mest spennende ved Gols anlegg er at man skal ta i bruk en ny type norskutviklet bioreaktor løsning, som bruker langt mindre energi under drift enn tradisjonelle løsninger gjør. Her snakker man om den patenterte Cfic-prosessen

Elin Tangen

fra Tønsberg baserte Biowater Technology, en biologisk prosess som bruker under halvparten av energien til vanlige MBBR løsninger.
– Vi har sterk fokus på bærekraft og minimal energibruk. Derfor har vi gått for det vi ser på som den mest fremtidsrettede løsningen, der spesielt bioreaktoren virker spennende, sier Tangen.

Det er selskapet Malmberg som sammen med Biowater Technology har inngått kontrakt med Gol kommune. Renseanlegget skal utvides til sekundærrensing for 9.500 personekvivalenter.

To års periode

Anlegget på Gol kan dermed betraktes som et langt steg framover i bruk av avansert biofilm teknologi fremfor tradisjonelle løsninger.

– Energigevinsten vil vare gjennom hele anleggets levetid, og vi håper at Cfic skal bli den nye standarden for norsk kommunal avløpsvannbehandling, sier leder for Biowater, Ilya Mario Savva.

Kontrakten omfatter prosess- og maskin-tekniske installasjoner og har en kontraktssum på 32 millioner kroner. Malmberg er totalentreprenør med en 50/50 avtale om under-leveranse med Biowater Technology og entreprisen vil bli gjennomført i løpet av en 2-års periode. Rådgiver for kommunen er Norconsult.

– Dette er et viktig prosjekt for oss på Malmberg i det arbeidet vi har startet opp i Norge, gjennom vår etablering i Drammen. Malmberg kommer også i Norge å bli et ledende miljøteknikkselskap. Gol kommunes ambisjoner passer meget bra med Malmbergs misjon om ren energi og rent vann for et bedre miljø. Dette er et bra fundament for et godt samarbeide i årene som kommer, sier Sofia Knudsen, daglig leder Malmberg i en pressemelding.

Les også: Norsk CFIC – bioreaktor renser avløpsvann i Brasil

Dagens renseanlegg

Ventilasjon

En stor energipost i norske renseanlegg er ventilasjon. Ventilasjon i renseanlegg har lang driftstid, bruker store luftmengder, betjener store volumer i prosesshaller (og fjellhaller), og har vanligvis lav grad av varmegjenvinning. Alt dette betyr mye energi til både viftedrift og til oppvarming av frisk luft.

Eksisterende ventilasjonsanlegg skal derfor skiftes ut og erstattes av nytt anlegg. Nytt anlegg skal tilpasses ny prosess, men luftmengden beholdes som den er i dag for uberørte arealer. Dette gir bedre grunnventilasjonen i bygget og redusere luktbelastningen fra avkast.

Ny ventilasjon for punktavsug fra alle lukkede prosessenheter og luktreduksjonsanlegg blir installert i tilbygget. Punktavsugene renses via luktreduksjonsanlegget. Luktreduksjon skjer ved Photox (UV) og aktivt kull. Totalt behandlet luftmengde i påbygg og nye funksjoner vil være ca. 3 350 m3/h, hvorav 1000 m3/h er fra biologisk rensetrinn. Angitte luftmengde og gjennomsnittlig temperaturdifferanse på 13 K skaper et oppvarmingsbehov på 25 kW. Deler av dette foreslås dekket med varmegjenvinning.