Fra renseanlegg til ressursanlegg: Sveriges regjering satte i 2018 ned en delegasjon for å se muligheter og identifisere flaskehalser, med formål å komme mer hurtigere over i kretsløpssamfunnet.
En del av oppgaven var å foreslå hvilke virkemidler som skal til for vann og avløpsbransjen.
Forslag
Under et seminar i regi av Norsk Vannforening nylig fortalte Anders Finnson fra organisasjonen Svensk Vatten, som har deltatt vesentlig i arbeidet, om hvilke forslag man har kommet fram til.
– Strømmen i avløp er en av de største ressursene i det svenske samfunnet. Det fraktes avløpsvann i størrelsesorden 1 milliard tonn fra abonnentene, til renseanlegg og tilbake til naturen. Hver innbygger leverer ca 300 kilo pr døgn med ressursrikt vann. Denne strømmen er større enn byggeavfall og gruveavfall til sammen. Få andre strømmer er så store, så her ligger det muligheter, forteller Finnson.
Situasjonen i Sverige er kort fortalt at det i dag er 15 avløpsrenseanlegg som produserer varmeenergi, det brukes mye biogass til drift av busser og slam går til landbruk. Syd i Sverige, der vannkildene er knappe, brukes vann fra avløpsrensing til jordbruket, og på Gotland og Øland i noen mindre landsbyer.
Vann
I flere store byer planlegges det allerede for bruk av vann fra avløpsrensing til vanning av parker og til industri.
– Bakteppet for det hele er naturligvis vår visjon om friske sjøer og et rent hav, og som medlem av EU er vi med i det som heter Green Deal, en stor satsing på bærekraft og her ligger et klart mål om at Sverige skal over i en sirkulær økonomi, forklarer Finnson.
Delegasjonens arbeid har for vann og avløpsegmentet havnet på en rekke konklusjoner og forslag, der man særlig ønsker fokus på gjenvinning av nitrogen. Samtidig har man bestemt seg for to grunnleggende grep, det ene er å bygge om og endre betegnelsen fra renseanlegg til ressursanlegg, det andre er å sørge for en utfasing av problematiske stoffer.
– Vi har laget klare, korte og konsise rapporter om hvilke grep det foreslås å gå inn for, og nylig overlatt dettte til regjeringen og det politiske miljøet. Det er klart at en del av dette må hjelpes fram ved at det foretas politiske og juridiske grep, sa Finnson.
Etapper
Noen etappemål man konkret foreslår innen 2030 er minimum 50 % gjenvinning av fosfor og 15 % gjenvinning av nitrogen. Det siste kan trolig oppnås ved at man gjenvinner både slam av høy kvalitet og andelen nitrogen som foreligger i væsken fra slamsentrifugering, men målet krever naturligvis at de fleste anlegg går inn for samme praksis.
For å få i gang markedene for den gjenvunnet gjødselen ser man et behov for lovmessige grep med krav om om obligatorisk innblandning av gjenvunnet gjødsel i mineralgjødsel – en såkalt kvoteplikt.
– Strategien om å gjøre denne kvoteplikten i etapper er tidligere gjort med drivstoff til biler. I dag er det krav om 10 % bioetanol i bensin, på denne måte initieres dette gradvis og man kommer hurtigere i gang, forklarer Finnson.
Forbindelser
Et område som er svært viktig å få orden på når det gjelder utnyttelse av slam er å begrense mengden potensielt skadelige kjemiske forbindelser som ikke lar seg brytes ned. Her går delegasjonen inn for å vurdere å innføre et produsentansvar (extended producers responsibility). Her kan produsenten måtte regne med å være med på å dekke en del av kostnaden for behandling i renseanlegget. Les:Foruroligende funn i svenske innsjøer.
Under pandemien lærte man også noe nytt, man kunne man se at tilgjengeligheten på både gjødselvarer og kjemikalier til vannbehandling var sårbar.
– Her ser vi et tydelig eksempel på at vi er for lite sirkulære og at med et mer bærekraftig samfunn blir vi mindre sårbare for slike situasjoner, sa Finnson.
Et annet område man ser vil kunne bidra til en mer bærekraftig drift er «smart vann» løsninger.
– Her vil VA-bedriftene kunne oppnå en mer direkt kundekontakt og gode relasjoner gjennom digitale hjelpemidler, sa Finnson, som viste til en rekke eksempler på andre gode initiativer som allerede er i gang, blant annet kildesortering i Helsingborgs sydhavn.
Ekspertgruppens rapport våren 2021
