På Rolf Heeds PC på kontrollrommet på renseanlegget i Marker kommune lyser det bare grønne firkanter. Hver av de representerer en abonnent som er koblet til kommunens avløpsnett med trykkavløp. Grønt betyr at alt er i orden og at kloakken kommer fram. I dag er det cirka 100 firkanter, når hele jobben er gjort vil Rolf ha nærmere to hundre på skjermen.
– Skulle det være en uregelmessighet vil det komme en melding via GSM til kommunens styresystem. Da drar vi ut og ta en titt. Så langt har dette vært en knirkefri prosess. Vi føler at vi har gjort gode valg både i selve nettet og på valg av pumpeløsninger. Innbyggerne er positive til vår miljøoffensiv og kommunikasjonen har vært god, sier Heed, som er hovedansvarlig for utbygging av avløpsnettet i kommunen.
Enkelt å legge
For fire år siden begynte man å bygge ut det første feltet syd i kommunen. Som i andre landkommuner ligger abonnentene temmelig spredt, på en streng langs veien eller i klynger i forbindelse med veikryss og gårder, ofte med lange avstander.
– Trykkavløp er en enkel og smidig metode. En pumpe hos abonnenten skyver kloakken gjennom forholdsvis tynne rør under jevnt trykk. Den enkelte abonnent har egen pumpe i kum. Siden vi ikke behøver selvfall er trykkavløp helt overlegent i kupert terreng. Med selvfall ville det blitt mange pumpestasjoner på veien og umulig å forsvare økonomisk, forklarer Rolf.
Takket være god planlegging og et samstemt opplegg mellom pumper og nett klarer pumpene hos abonnent å skyve kloakken helt fram til rensanlegget, dermed trengs det ikke ekstra etappevis pumpestasjoner heller.
Trykkavløp er en del av en større miljørydding i VA-nettet i kommunen. Når sluttstreken settes om et år eller to regner Rolf med at 10 % av kommunen vil være knyttet til trykkavløp og at alle som ligger utenfor nettet skal ha godkjente renseløsninger med avtale om service. Siste etappe i gjennomføringen blir trolig i Ørje sentrum, der er det fortsatt noen som har septiktank og terrenget her krever også trykkavløp.
– Med utførelse av trykkavløp legger vi også med en ny vannledning i samme trasé. Dessuten legger vi rør for fibernett, det har vært en gulrot mange har sansen for. God nettforbindelse er etterspurt, ikke minst de som pendler og til tider arbeider hjemmefra. Infrastruktur øker verdien på boligen, miljø er en god investering, sier Heed.
Felles økonomi
Mottakelsen hos abonnentene har vært udelt positiv. Til og med de som har godkjente velfungerende minirensanlegg har takket ja, blant disse finner man både hytter og boliger og faktisk flere med godkjent renseanlegg i kjeller.
– De som kun har hatt septiktank med slamtømming er pålagt å koble seg til, mens de som har investert i eget renseanlegg og har godkjent opplegg har fått amnesti i 10 år. Dette for å ikke overbelaste folk økonomisk, forteller Rolf, som tror folk skjønner at dette er en gylden mulighet, og at det kan bli lenge til neste gang. Dessuten får ingen fibernett uten vann og avløp, noe som har fungert som gulrot.
Nettopp at kommunen tar ansvar for driften av pumpestasjonen er også blitt positivt mottatt. Å få en SMS fra det private renseanlegget om at noe er galt er en stressfaktor, i verste fall mens man er på ferie, og må organisere med rørlegger som skal dra ut og finne feilen.
Et godt grep fra kommunens side har trolig også vært at man har samme pris for alle, og at abonnenten kun har ansvar for selvfallsledning ut til pumpesump. Resten tar kommunen seg av.
– I noen kommuner er det slik at abonnenten må betale for egen stikkledning. Siden det er kommunen som planlegger hvor felles ledninger skal gå kan det fort bli spørsmål om habilitet og rettferdighet. For å legge den diskusjonen død og fordi dette er et kommunalt ansvar har vi valgt å fordele kostnadene likt på abonnentene. Det er jo litt elementært synes vi. For en abonnent kommer hele pakken på noe over hundre tusen, forteller Heed.
En partner
Nøkkelen til et godt trykkavløpssystem er i følge Heed god planlegging og kunnskap om nyeste teknologi på markedet. Marker kommune har valgt å støtte seg til erfarne konsulenter på trykkavløp og har i tillegg valgt å ta med pumpeleverandør i planleggingen.
Fellesledningene legges frostfritt og man velger traseer som tilpasses terrenget. Man går gjerne rundt en liten fjellkule om det svarer seg framfor å sprenge. Siden det er lite fjell og anleggskostnadene er på et rimelig nivå har man valgt å grave.
– Littegrann skånsom sprengning har det blitt og ved enkelte veikryssinger har vi boret oss gjennom, det er jo enkelt med så tynne rør. Vi forventer forøvrig at entreprenør har hodet med seg og skjøter dren for landbruk der det blir gravet sund, forklarer Rolf.
Hos abonnent er det ikke uvanlig at man benytter plassen der septiktanken har ligget til å plassere pumpestasjonen, som da mottar kloakk fra huset gjennom samme selvfallsrør som før. Er man heldig kan man trekke trykkavløpet ut gjennom overløpsrør fra septik og til grøft, og ny vannforbindelse gjennom samme. Der forholdene ligger til rette kan kommunen velge å bygge en felles pumpesump for flere hus, og dermed spare kostnader.
– For å gjøre logistikken enkel har vi valgt å ha kun en partner på pumper, og her har vi valgt Xylem. De har gode produkter og er en solid leverandør som vi regner med vil ta ansvar i mange tiår framover, det betyr trygghet for oss. De har også kompetanse og mye å bidra med i selve planleggingen, det er viktig at system og pumper er samstemt. Styringen, pumpene og volumet i sumpen legger forutsetninger for et velfungerende system, understreker Rolf.
Godt planlagt
Selv om trykkavløp ikke lenger er noe nytt her i landet er det en rekke forhold som gjør at man bør planlegge systemene nøye. En vanlig feil har vært å tenke som i selvfallssystem og at nettet skal kunne ta opp volum. Mens tradisjonelt selvfall handler om å sikre kapastitet til å ta imot og beregne god nok plass til det som kommer, virker et trykkavløpsnett på en helt annen måte.
– Trykkavløp er et dynamisk system som minner litt om hydraulikk, der det skal være et jevnt trykk som skyver massene gjennom i jevn fart. Det hele starter i pumpesumpen og hvordan pumpene arbeider. I et trykkavløp er det en fordel at selve samlerøret er fullt til enhver tid, samt at kloakken ikke blir liggende for lenge. Hver pumpe skal levere på en slik måte at det alltid er bevegelse´, forteller Tron Johansen ved Xylem, som har levert alle pumpene og som også har bistått under planleggingen.
En vanlig feil kommuner gjør er at man faktisk legger rør med for stor diameter, noe som gjør at det jevne skyvet blir vanskelig å få til, med fare for sedimentering og gassdannelse.
Ved prosjektene i Marker har man dessuten lagt ekstra arbeid i å kjøre forsøk. Xylem har matet inn typiske mengdedata fra de ulike abonnentene, lagt inn ulike høyder i terrenget og kjørt simuleringer.
– Med litt slingringsmonn kan vi se hvordan systemet vil oppføre seg, og hvor vi skal sette inn skyvet. Det er enkelte knep her, som å sikre at pumpa lengst vekk fra renseanlegget har nok krefter, forklarer Tron Johansen.
Barnehage eller hytte?
Både når det gjelder valg av pumper og volum på sumpen ser man noen ganger litt nærmere på hva slags abonnent man har med å gjøre.
– Er det en hytte eller en barnehage, en institusjon eller en bondegård? Slike hensyn bør man ta for å sikre at hele systemet jobber smidig og effektivt. I noen tilfeller kan det lønne seg å sette ned to pumper for sikkerhets skyld, andre ganger en litt større pumpe. En stor fordel med at kommunen eier systemet er at man kan justere underveis, forklarer Johansen.
Antall abonnenter som er koblet til er med på å bestemmer hvilke dimensjon man har på felles ledninger. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med 63 mm PE.
– Det er bedre at felles ledning er trangere enn for vid. Bedre med kø enn venting. Venter man flere abonnenter på sikt, kan det derfor være smart å legge dobbelt. Legger man for stor diameter i første runde kan det bli problemer fordi avløpsvannet bruker for lang tid, forklarer Johansen.
Her kommer også styring av pumpene og dynamikken i sumpen inn.
– Pumpene i Marker har smart styring slik at de jobber på ulike og tilfeldig valgte intervaller. De porsjonerer avløpsvannet i pulser på ca to minutter, med lange mellomrom, slik at det blir jevn strøm på nettet, her ligger det altså en form for sparing i sumpen også. Det er bare i spesielle tilfeller at en pumpe går noe mer enn dette, da er det en vippe som slår inn. Pumpene går også i dvale for å spare strøm, men har også en automatisk start stopp dersom det går lang tid, for at den ikke skal stivne til. Den har også en slurpe-funksjon som gjør at den renser sumpen for fett, forklarer Johansen.
DXG Plus
Løsningen som abonnentene i Marker er satt opp med er en pumpesump på 900 liter og en ekstenterskruepumpe av typen Flygt Pc grinder. Dette er en robust kvernpumpe som både deler opp partikler og har masse krefter til å skyve på med. Volumet på pumpesumpen er valgt både for at pumpa skal ha noe å jobbe med samtidig som man får plass til et døgns volum, som gir rimelig tidsfrist dersom pumpa av en eller annen grunn skulle velge å stoppe.
– Vi foreslår gjerne pumpetype etter trykk og volum, det vil si etter terreng og topografi. Ifølge kommunen har disse kvernpumpene fungert veldig bra, og de skal kunne jobbe jevnt og trutt gjennom mange tiår , forteller Tron Johansen.
Flygt har dessuten utviklet en mindre og lettere spesialpumpe for trykkavløp med skjærefunksjon, denne heter DXG Plus. Pumpa leverer inntil 45 meter løftehøyde og veier bare 25 kilo. Denne kommer med ferdig programmert styreenhet og er enkel å installere, sumpen er tilrettelagt for installasjon i løpet av minutter, ved at pumpesump leveres i samme pakke, ferdig tilpasset.
En slik pumpe er også nylig installert i Marker der det var behov for ekstra skyv og har fungert etter forventningene.
DXG Plus klarer seg med 10 amp sikring på en-faset strøm. Pumpa har egen fem-leder plugg som plugges inn i styringsboksen som er montert i sumpen. Inn fra pumpa går to ledninger til en liten kontrollboks som kan plasseres i et vindfang eller på vegg. DSG Plus pumpa som er levert til Marker har samme GSM-varsling som de andre pumpene. Signal omformes via en PLS til Sitec og går direkte til kommunens varslings- og styresystem.
