I et voksende mulighetsrom for ny teknologi og løsninger velger stadig flere kommuner å inviterer til åpen diskusjon i forkant av krevende eller store planer. Nå inviterer Bergen kommune ved VA-etaten bransjen til dialogkonferanse, som startskudd på en langsiktig prosess der man i samspill med aktørene skal utvikle morgendagens renseanlegg.
Innovasjon
Gjennom åpen dialog ønsker man å gi aktørene en mulighet til å tilkjennegi sin interesse og synliggjøre sin kompetanse. Samtidig ønsker Bergen kommune innspill på sine utfordringer. Konferansen skal danne grunnlag for videre dialog med aktuelle interessenter i arbeidet med å se hva som er mulig, og hva som eventuelt er behovet for utvikling.
– Nasjonalt er det anslått et investeringsbehov i VA bransjen på 280 milliarder kroner frem til 2040. Som offentlig aktør skylder vi våre innbyggere å finne gode løsninger som ivaretar fremtidige klimautfordringer og som lar seg realisere med begrensende offentlige midler, forklarer Per Lasse Reinertsen, leder for prosjektavdelingen i VA-etaten til VANytt.
Nye krav
Avløpssektoren stadig blir pålagt strengere krav til renseeffekt for både kommunale avløpsrenseanlegg og avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse. Tiltak må også gjøres på avløpsledningsnettet, I tillegg kommer oppgradering av avløpsrenseanlegg til nye rensekrav, oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse og evt. rensing av miljøgifter fra overvann og avløpsvann.
– Som følge av pålagte rensekrav skal Bergen kommune bygge 3-5 nye sekundærrenseanlegg i størrelse 5 000 – 15 000 pe innen 2025. Dersom dette skaleres opp kan vi anta et nasjonalt behov for 60 – 100 slike anlegg. Anskaffelsesprosessene er i dag i stor grad basert på bruk av gårsdagens teknologi, og er ikke nødvendigvis innovasjonsrettet. Kommunal sektor seg av utførelsesentrepriser der kommunene som byggherrer benytter seg av prosjekterende rådgivere for å detaljprosjektere ett og ett stedlig anlegg. Dette tar lang tid og er dyrt, sier Reinertsen.
Overføringsverdi
Mye av arbeidet består i å avklare lokal avløpsmengde og innholdet i avløpsvannet på stedet for så å bygge et anlegg som er spesielt for hver lokasjon. En slik gjennomføringsstrategi medfører en risiko for at tradisjonelle løsninger blir gjenbrukt om og om igjen. Utbygging av ett og ett anlegg gir få insentiver til innovasjon i leverandørleddet da økonomien i innovasjonsarbeid ikke nødvendigvis gir avkastning per prosjekt.
– Ved å tenke på det totale behovet for fleksible og kostnadseffektive renseanlegg vil et innovasjonsarbeid kunne gi store gevinster nasjonalt og internasjonalt, både i deltakende leverandørindustri og i offentlig sektor. Overføringsverdien til anlegg av annen størrelse bør være stor, sier Reinertsen.
For næringen
Verdiskapingspotensialet for næringslivet vil kunne være betydelig ved skalaeffekter (økt volum) som vil gi muligheter for god inntjening selv om hvert enkelt anlegg blir billigere. Leverandører som kan bygge raskere, mer kostnadseffektivt, tilpasset lokale forhold og likevel standardisert, vil ha et stort konkurransefortrinn både nasjonalt og internasjonalt.
-Tar vi utgangspunkt i Bergen kommunes ca. 300.000 innbyggere trenger vi 3-5 nye renseanlegg de nærmeste 4-6 år. Hvert renseanlegg anslås å koste ca. 100 millioner kroner. Antar vi at flere kommuner i Norge har tilsvarende behov for nye renseanlegg vil det innebære at det offentlige må bruke nesten 8 milliarder kroner på renseanlegg i denne tidsperioden. Hvis en innovativ anskaffelse tar høyde for å bespare bygg og drift/vedlikehold av disse anleggene kan det være snakk om 20-30% i besparelser. Det gir potensiale for besparelser på anslagsvis 3 mrd kr innen 6 år i Norge, og høy grad av næringsutvikling, avslutter Per Lasse Reinertsen, leder for prosjektavdelingen i VA-etaten til VANytt.
