Membrananlegg brukes i Norge primært for å lage drikkevann av råvann med høyt innhold av naturlig organisk materiale. En membran regnes også som en effektiv hygienisk barriere.
Som en del av Forskningsrådets satsing på kommunal innovasjon(Forkommune programmet) har nylig 8 av 78 søknader fått tildeling av midler. En av disse er rettet mot vannbransjen og drikkevannsrensing med membraner.
Nesten samtlige av de drøyt 120 anleggene for drikkevann som finnes i Norge i dag er nanofiltreringsanlegg (NF), og de fleste fungerer uten vesentlige problemer. Imidlertid er det ikke uvanlig med nedgang i ytelse over tid på grunn av belegg på membranene. Dette medfører økte kostnader knyttet til energi og vasking, nedetid og redusert kapasitet. I tillegg må membranene byttes oftere, noe som utgjør i størrelsesorden 30% av investeringskostnadene.
Ulike typer
Det finnes også membrananlegg som benytter koagulering etterfulgt av enten mikrofiltrering (MF) eller ultrafiltrering (UF)1. Disse skiller seg fra NF membraner blant annet ved at de er laget av andre materialer, og at strukturen og porene er annerledes. Driftserfaringen fra membrananlegg som benytter MF og UF er overveiende positive. Det er imidlertid et behov for å se hvorvidt MF og UF er mer robuste i forhold til beleggdannelse, sammenlignet med NF. p .Samtidig er det også behov for mer kunnskap om i hvilken grad beleggdannelsen på ulike membrantyper avhenger av råvannskvaliteten og driftsbetingelsene, og til slutt hvordan dette totalt sett påvirker det økonomiske bildet i forhold til kostnad på drikkevannet for de ulike membranprosessene.
Organisering
To kommunale (Konovatnet fellesvannverk i Overhalla og Jevnaker vannverk i Jevnaker) og et privateid vannverk (Enebakk Vannverk SA), en leverandør av membrananlegg (Inrigo AS) og en FoU-institusjon (Sintef) er med i prosjektet Alle fem parter har utførende roller i prosjektet, hvorav Overhalla kommune er prosjekteier og prosjektleder. Vannverkenes skal ta seg av driftsoppfølging ved gjennomføringen av pilottester ved egne anlegg, samt at de vil involveres for utprøving og tilpasning av verktøyene for beslutningsstøtte, driftsoptimalisering og diagnostisering av driftsproblemer.
Inrigos skal bygge de to pilotanleggene og være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av pilot-testene. I tillegg vil Inrigo bidra med analyse av driftskostnader og investeringskostnader for de ulike membranprosessene. Sintef vil være ansvarlig for forsøksplanlegging, karakterisering av råvann og membranbelegg, datanalyse og utarbeidelse av de ulike verktøyene som skal utvikles, samt publisering. I tillegg vil Sintef være ansvarlig for den faglige koordineringen av prosjektet.
Lang tids testing
Det skal i prosjektet gjennomføre langtids tester, der MF og UF membraner driftes parallelt med eksisterende fullskala NF-anlegg hos de tre vannverkene. I tillegg vil en prøve ut et spekter av analyseteknikker for å finne frem til egnede parametere for å kunne bestemme beleggdannelsepotenisalet for overflatevann. Prosjektets mål er å utvikle verktøy for henholdsvis (1) beslutningsstøtte ved valg av membranprosess og type membran, (2) driftsoptimalisering, og (3) diagnostisering av driftsproblemer.
For kommuner/vannverk som vurderer ny renseprosess eller oppgradering av membrananlegg vil verktøyet være nyttig for optimalt valg av membranprosess for behandling av deres råvann, både med hensyn på driftsstabilitet, permeatkvalitet og økonomi. Dette vil redusere risikoen for fremtidige feilinvesteringer. Verktøyene for driftsoptimalisering og diagnostisering av driftsproblemer vil ha nytteverdi ved i å gi tilgang til kunnskap og tjenester som kan bidra til bedre driften av membrananlegg. Samlet sett håper man at resultatene bidra til leveranse av sikkert og godt drikkevann til abonnentene. Prosjektet vil gå over tre år og har en kostnadsramme på 8,3 mill hvorav ca en fjerdedel er egen innsats eller kontantbidrag.
